«Eventyret er min ledestjerne,» sa L. Ron Hubbard, og gav seg straks i kast med å avtegne denne uttalelsen, ikke bare på land og til sjøs, men også på himmelen.

Alt begynte på våren 1931 – ikke lenge etter at han kom tilbake fra Stillehavet – da en tjue år gammel Ron Hubbard innkalte til et første skjebnesvangert møte i George Washington-universitetets Glideflyklubb. I første omgang svarte mindre enn et dusin modige sjeler.

Flyet var en «Franklin utility glider» og fasilitetene var primitive: et falleferdig tårn over flekker av knehøyt gress og ankeldyp søle, med et bølgeblikkskur som hangar. Likevel ble George Washington-universitetets Gribber født, og Ron Hubbard var nå i luften, for til slutt å oppnå det 385. amerikanske glidefly-sertifikatet.

For Hubbard og hans medpiloter var dette flyging slik Mennesket hadde til hensikt å fly, «risikabelt og improvisert», slik et vittig hode den gang bemerket det. Instrumenteringen var primitiv – i beste fall en høydemåler – mens flyene enten ble slept etter en kufanger eller kastet ut fra en klippe ved hjelp av et gummitau. Og tro ikke noe annet enn at det var farlig. I 1931 hadde omkring tre hundre personer styrtet i døden i fly uten motor. Vær også klar over at dette fortsatt var en periode med eksperimenter: Lindbergh hadde bare krysset Atlanteren fire år tidligere.

I tillegg til glidefly kunne man også se L. Ron Hubbard reise rundt på oppvisningsturneer over hele USA i en Arrow Sport-dobbeltdekker med seksti hestekrefter – «med vinden som vårt eneste kompass».

Med hensyn til datidens inntrykk av hans eventyr i luften, uttrykker en artikkel fra 1934 i The Pilot med tittelen «’Flash’ Hubbard» det kanskje best:

«Hver gang to eller tre piloter er samlet rundt nasjonens hovedstad, enten det er ved en høring i Kongressen eller bare bakerst i en eller annen hangar, vil du sannsynligvis høre navnet Ron Hubbard bli nevnt – ledsaget av adjektiver som ’sprø’, ’vill’ og ’dumdristig’. For piloten med det flammende røde håret traff byen som en tornado for noen få år siden, og fikk kvinner til å skrike og sterke menn til å gråte med sine krumspring i luften. Han utfordret simpelthen jorden til å komme opp og treffe ham ...

For tiden farer vår unge helt rundt på vestkysten, der han skriver historier for blader mellom flyturene. Han er nå anerkjent som en av landets mest fremragende glideflypiloter.»