Selv om L. Ron Hubbard aldri regnet seg som profesjonell musiker i ordets strengeste forstand, er hans musikalske prestasjoner på ingen måte ubetydelige. Som visesanger på radioen i 1930-årene, hadde han en gang et program som Arthur Godfrey senere overtok, og han fortsatte å komponere og opptre i hele resten av sitt liv.

I 1970-årene organiserte, trente og orkestrerte han for flere utøvende grupper, og dette arbeidet resulterte i et antall vesentlige observasjoner. Dette inkluderte hans analyse av country western, flamenco, tradisjonell orientalsk musikk og til og med rock (som han korrekt bemerket at var i ferd med å bli stadig mer primitiv). Av hans egne komposisjoner i denne perioden er hans nyskapende blandinger av moderne jazz, reggae og calypso bemerkelsesverdige, så vel som hans moderne bruk av tradisjonelle spanske og orientalske former. Svært nyskapende er også hans beskrivelse av det han kalte «lovene for proporsjonal lyd», der lignende instrumenter med små forskjeller i klangfarge ble brukt for å overvinne det gamle og vanskelige problemet med instrumentell nøytralisering, dvs. at lyden av et instrument «visket ut» et annet, uavhengig av volumet. Selv om fagfolk har utviklet ulike botemidler, var L. Ron Hubbard faktisk den første som både tok problemet fra hverandre og definerte løsningen på det. 

Sluttresultatene av hans musikalske gjennombrudd var svært imponerende. En av tidens kritikere skrev faktisk at L. Ron Hubbard løser «et problem som musikere på størrelse med Buddy Rich og til og med Woody Herman har mislykkes med å løse. Nemlig å fokusere energien til en liten gruppe i et storband, en prestasjon på linje med å temme atomet.»

Det neste musikalske produktet fra L. Ron Hubbards hånd var igjen både fantasifullt og unikt: et lydspor til hans bestselgende roman Battlefield Earth. Musikken ble meget treffende betegnet som computer-jazz og det var det første album som utnyttet mulighetene ved et Computer Musical Instrument (CMI). Albumet Battlefield Earth inneholder tretten komposisjoner av L. Ron Hubbard, inspirert av figurer og viktige hendelser i romanen hans. Albumet har også gjesteopptredener av jazz-berømtheten Chick Corea og tidligere Rolling Stones-pianist, Nicky Hopkins.

Da hans neste bok, Mission Earth, var svært satirisk, var det passende å velge hardrock til dette albumet. Artisten som ble brukt var ingen ringere enn rocke-legenden Edgar Winter. Singlen fra dette albumet, «Cry Out», ble senere brukt av miljøvernforkjempere som kampsang for å stoppe ukontrollert forurensning.

Det siste albumet fra L. Ron Hubbard, The Road to Freedom, gjenspeiler Hubbards tro på at musikk er et fantastisk universelt språk. I dette tilfellet bruker han musikken til å kommunisere noe om de grunnleggende sannhetene som finnes i Scientologi, og slik kan albumet betraktes som religiøs musikk i Scientologi-stil. Tekstene har på sin side blitt oversatt til åtte språk. Her deltar også scientologer fra underholdningsbransjen, inkludert Chick Corea, John Travolta og Julia Migenes. The Road to Freedom inneholder også en vokalopptreden fra Hubbard selv på den siste sangen, som har den svært passende tittelen «Thank you for listening» (Takk for at du hørte på).