Blant de mindre historiene fra Rons karibiske filmekspedisjon, var en kveld han tilbrakte i havnen i San Juan i Puerto Rico og lyttet til fortellinger om gull i elvene i det puertoricanske innlandet. Legg til disse historiene det faktumet at denne første reisen til Karibia til slutt hadde kostet ham dyrt og at faren hans lenge hadde drømt om å øke løytnantslønnen sin med et gruveeventyr og litt investeringskapital fra likesinnede offiserer. Sammen finansierte de Hubbards andre reise til de sørlige breddegradene.

Fra høsten 1932 så ekspedisjonen L. Ron Hubbard «undersøke området i kjølvannet av conquistadorene», mens han vasket gull i innlandselver og reiste på kryss og tvers av øya på leting etter gull.

«Det var forferdelig varmt, og vi var klissvåte det meste av tiden,» bemerket han i en senere historie, og alt var til å begynne med forgjeves. Et slikt eventyr medførte også en betydelig fare, så som hendelsen – som senere ble gjenfortalt i bladet Argosy – der Hubbard bokstavelig talt ble levende begravd da han klemte seg gjennom en forlatt minesjakt.

Selv om den legendariske gullåren aldri viste seg, ble foretagendet faktisk innbringende, med krav om rettigheter til silisium, mangan og flere mindre viktige malmsorter. Ikke bare det, men dette var den første fullstendige mineralogiske undersøkelsen av Puerto Rico under amerikansk domsmyndighet.

Kanskje viktigst av alt gjennomførte L. Ron Hubbard også et stort etnologisk arbeid i landsbyer i innlandet og blant innfødte i åsene – spesielt med hensyn til deres blanding av katolisisme og voodoo, kalt espiritismo.

Med hensyn til hvordan dette arbeidet passer inn i Hubbards større oppdagelsesreise til Dianetikk og Scientologi, er det følgende utdraget fra et brev fra desember 1932 til en venn, skrevet fra det merkverdige innlandet på øya:

«... hvordan kan vi forstå det utenfor oss selv, når vi knapt kan erkjenne det som foregår på innsiden?»