Litt mindre enn nitten år etter den første boken, fant jeg årsaken bak angrepene.

Mens de kunne ha vært motivert og finansiert av en kirke eller staten, var de ikke det.

Den skjulte hemmeligheten bak nitten år med angrep, var forskningsmidler.

Det var ikke noen tilgjengelig på min tid. Men etter krigen organiserte psykologi- og psykiatrigruppene i 1948 en forskningsfondsaktivitet gjennom internasjonale organisasjoner. Myndigheter bidro med ufattelige summer til dem med utrolig små og til og med ulovlige eller uærlige resultater fra eksperimentering med mennesker.

Ut fra hva jeg nå kan sette sammen, ble mitt arbeid, uten at jeg vet hvorfor, ansett som en trussel mot slike pengebevilgninger. Jeg ble også betraktet som en trussel mot inntektene fra helbredelse. I mange år trodde jeg at det sistnevnte var det rådende. Men det stemmer ikke. Jeg har sett bevilgningene og listene over hvem som har fått slike midler.

Det var ikke noe galt i å innvilge forskningsmidler. Men å gjøre dette som en vitenskapelig aktivitet til menn som ikke er utdannet innen noen vitenskapelig metodologi eller sedvaner, har vært en alvorlig feil. Til forskjell fra biologen, kjemikeren og andre vitenskapsmenn, vet psykologen og psykiateren ikke noe som helst om den vitenskapelige metoden, kan lite eller ingen matematikk og deler ikke noe av den grunnleggende disiplinen som holder forskere sammen. De er opplært i autoritære emner og tilnærmingsmåten deres er utelukkende autoritær.

Pengene blir ikke brukt til faktisk forskning, men betales ganske enkelt ut til vennene deres. Jeg har dokumentene om dette.

I nitten år har denne strømmen av mange millioner av dollar over hele verden blitt brukt til å angripe enhver uavhengig forsker og til å fremme de mest vanvittige planer om politisk kontroll som jeg noensinne har gransket. Jeg ville ikke komme med en slik uttalelse uten å ha dokumentene for hånden, sendt til meg av leger som heller ikke liker dem.

Derfor konkluderer jeg med at det er en alvorlig feil å finansiere uutdannede og ukyndige mennesker med ubegrensede forskningsmidler, som i seg selv kan bli til et lite, individuert område som forsvarer seg selv på en voldsom måte og er svært skjebnesvangert å ha i nærheten.

Humaniora har ikke holdt tritt med naturvitenskap fordi det ikke fantes noen virkelige vitenskapsmenn innenfor humaniora. De grunnleggende reglene og sedvanene til forskere innen naturvitenskapen manglet.

Likevel avhenger fremgangen til hele den sosiale ordenen av at humaniora innhenter den tiden de har tapt. Men den atmosfæren som forskningen må utføres i, har ikke forandret seg mye siden Hegels tid.

Jeg har arbeidet seriøst og produktivt i dette området selv om jeg har blitt nektet alle midler og har kjempet mot en fantastisk overfinansiert motstander.

Samfunnet som et hele motsetter seg ikke fremgang på dette området. Det gjør ikke kirkene. Men på grunn av oppfordringer fra en inkompetent «autoritet», har myndighetene angrepet all fremgang fra seriøse grunnleggende forskere.

Det er få som har mot eller utholdenheten nok til å tåle så mye motstand og stadig fortsette å arbeide.

Kampanjen for å svekke tilliten til ethvert slikt arbeid, svekker også tilliten til dets muligheter og tar motet fra faktiske forskere.

I min tid har jeg sett dr. Wilhelm Reich, dr. med., som forsket på små energier i sinnet, bli slått i hjel av USAs FDA ansporet av overfinansierte interesser. Jeg har sett andre bli angrepet på det voldsomste for forsøk på å fremme kunnskap om humaniora.

Jeg ber ikke om og har ikke hatt behov for forskningsmidler på en stund.

Jeg har gjort et gjennombrudd på dette området. Det har tatt trettiåtte år med hardt arbeid. Det har lykkes. Det kan gjøres til gjenstand for de vanlige vitenskapelige bevisene og kontrollene. Det har blitt testet om og om igjen av kompetente mennesker. Det finnes femtifem aksiomer, det finnes en betydelig mengde anvendelige data, det finnes over seksten millioner ord med innsamlet materiale.

Jeg blir noen ganger anklaget for å holde dataene tilbake. De er der til offentlig og profesjonell bruk. Men da jeg tilbød USA dem for å øke forskeres IQ og halvere piloters reaksjonstid, ble Washington-kontoret vårt angrepet av bryggesjauere med trukne våpen som utgav seg for å være føderale politimenn, og en Wheatstone-bro som vi bruker ble beslaglagt sammen med bøker.

Jeg har blitt tvunget til å bruke særdeles uvanlige metoder for å fremme forskningen.

Dette er en kort historie om hvorfor det ikke har vært noe virkelig vitenskapelig aktivitet innenfor området humaniora. En forsker innenfor naturvitenskapene ville ikke tro på det kaoset, den inkompetansen, uærlighet og motstanden som finnes innenfor disse emnene.